Runde hjørner, rette linjer. Snap!

Nyheter
Av: Vingtor RC Club
Publisert: 29. juli 2013
Kl: 20.44

Det finnes tre typer flylyd; motorlyd, propellyd, og luftstrømslyd fra kropp og vinger. Under Vingtor Cup hørte vi alle tre. Såvidt. Med andre ord trengte ikke dommerne tenke på om lydbildet ødela for det det egentlig handler om; geometriske figurer.

I og med at lydgrensen i F3A er 94 desibel målt tre meter fra flyet, er de moderne flymaskinene nesten uten unntak langt innenfor grenseverdiene. Dagens F3A-konkurranser er nærmest lydløse, selv totakterne er så godt dempet at de ikke skiller seg stort fra elektromotorer. I den øverste klassen F3A (FAI), stilte kun Arnstein Solberg fra Kongsberg med glødemotor. I Nordic fløy Espen Kvien også med glødemotor, mens det kun var elektro i Sport.

Henning Jorkjend var som vanlig stevneleder for Vingtor Cup, og organiserte sammen med klubbkameratene Audun Thinn, Tore Jemtegaard og Espen Kvien et flott stevne på Vingtors flyplass på Kråkstad sør for Oslo. Klubbleder Hasse Andre Johnsgård hadde sørget for strøken gressmatte og ferdigstilt klubbhuset. Med sola midt i sektor og knallblå himmel var det tidvis en utfordring for piloter og dommere å se senter-øvelsene på formiddagene. På Vingtor kan det kun flyes på den ene siden av stripa, noe som kan oppleves som en uoverkommelig oppgave for utrente. I praksis må en pattern-pilot mestre alle slags værforhold, inkludert vind opp til 12 meter per sekund. Vind kan man som kjent ikke gjøre noe med, men sola kan man skjule bak en solskjerm som gjør forholdene akseptable for pilot, leser og dommere. Sistnevnte hadde denne gangen hver sin praktiske solskjerm laget av Jorkjend.

Hard konkurranse under Fremming

Etter første omgang i F3A var det klart at Ola Fremming var i en egen klasse. Sølv- og bronsjemedaljørene fra ifjor, Alex Heindel og Fritz Kristoffersen, stilte ikke i år, og dermed var det ingen reell konkurranse om førsteplassen. Likevel ble det spennende. Vingtors beste pilot, stevneleder Henning Jorkjend, lå på tredje plass etter en sterk førsteomgang. Kampen sto mot Andreas Bjordal Jensen fra Forus RC Klubb, Pål Westerhaug fra Løten Modellflyklubb, og Kjell Tore Pettersen fra Fredrikstad Modellflyklubb. Sistnevnte er normalt helt i teten. Etter at klubben hans mistet flyplassen har han ikke fått trent tilfredsstillende. Dermed var han ute av form i begynnelsen av sesongen, og havnet til slutt på 5. plass tett etter Arnstein Solberg som fortsatte sin oppadgående formkurve fra forrige sesong. Etter å ha passert den magiske 900-poengsgrensen i nest siste omgang, hanket Jorkjend inn sin første medalje noensinne i den gjeveste klassen. Unge, men svært rutinerte Bjordal Jensen vant fortjent sølvmedaljen.

En ny topp-pilot i støpeskjeen

Forus RC Klubb har fostret en ny pilot og han heter Hans Magnus Brandvold. Lær deg navnet med en gang, for han er god. Sesongen startet med at han vant Forus Cup, og på tross av at han er debutant, var han favorittt i Vingtor Cup. I likhet med Ola Fremming i F3A-klassen, var Brandvold i en egen klasse i Nordic. Med sin Spark Evo strømmet poengene inn, og han vant fortjent. Helt uventet, og nesten irriterende urutinert for de som ble parkert av flygingen hans, krasjet han i den midtre sektorstangen under sin første landing, Heldigvis ble kun propellen ødelagt. Av en eller annen grunn hadde stangen en mystisk tiltrekningskraft denne helgen. Espen Kvien, som fløy på hjemmebane, stusset også bort i den under en landing. Gulbrand Natvedt Thommassen nøyde seg med å stange inn i den under en avgang, men fløy en omgang uten dramatikk.

Geir Tønnesen fra Forus RC Klubb tok sølv etter jevn flyging, mens Dag Tønseth Larsen fra Tønsberg Modellflyklubb tok bronse. Undertegnede (og vinner av fjorårets Vingtor Cup), Anders Eiebakke, hadde en dårlig lørdag, men fløy meg opp på søndag til en fjerdeplass. Det holder ikke med talent alene i denne klassen, det må trenes jevnlig dersom man skal komme på pallen.

Nykommere og ringrever

I Sport-klassen debuterte Morten Masch fra Bærum modellflyklubb. Han plasserte seg hårfint bak klubbkamerat Kjetil Eknes. Sistnevnte debuterte i konkurransesammenheng i fjor, og flyr dobbeltdekkeren Sebart Miss Wind 50 med egendesignet fargeskjema. Masch flyr også Sebart, men monoplanet Wind 50. Over disse knivet ringrevene Gunnar Bloch Johnsen fra Forus og Erik Løvli fra Kongsberg svært jevnt om førsteplassen. Med tre omganger til Løvli og en til Bloch Johnsen, vant Løvli på stabilitet.

Novisen dømmer mesteren

Dømming er selvsagt en viktig del av konkurransen. Fordi konsistent dømming krever erfaring, satses det hele tiden på å rekruttere nye dommere. Som regel er det de mer erfarne i Nordic som dømmer F3A, noe som gjør at utvalget dommere er begrenset. Denne gangen var undertegnede dommer i F3A for første gang. Etter kun å ha dømt Sport-07 en gang, og en gang som dommer i Sport-klassen i F3P (innendørs), føltes det litt ugreit. Men på grunn av plasseringen i fjorårets cup var det ingen utvei, alle forsøk på å vri meg unna ble tilbakevist av stevneleder. Jeg hadde studert FAI´s Sporting code grundig, og følte at jeg hadde det teoretiske noenlunde på plass. Det skulle også vise seg at selve dømmingen var akseptabel, selvom jeg bommet på tre øvelser som skulle vært nullet. Heldigvis for meg, men uheldigvis for en pilot som ble forbigått, var jeg ikke den eneste dommeren som overså en feil utført øvelse. I prinsippet burde det vært innlevert en klage, som ville blitt fulgt, men det er ingen tradisjon for å bruke denne delen av regelverket i norsk F3A.

Det er krevende å dømme på dette nivået. Det er stor forskjell mellom topp og bunn, noe som skal reflekteres i dømmingen. Men mot toppen av tabellen er det som regel små marginer som blir utslagsgivende. I denne konkurransen var det bare 11 F3A-piloter, men totalt ble det ca fire timer i dommerstolen. Dette merket jeg godt i øynene, fordi vi ofte hadde sola i sektor. Selv med solskjerm var det belastende for synet.

Vi kommer ikke utenom det ubehagelige faktumet at de mest kompetente pilotene blir bedømt av mindre kompetente. Sånn må det være, når vi ikke har uavhengige dommere og må rekruttere dommere blant aktive piloter. Samtidig er det nødvendig å utvide dommerstanden, slik at ikke en liten håndfull Nordic-piloter i praksis konkurrerer med handicap hver eneste konkurranse. For det tar på å dømme.

Engasjert foto

Uten noen gang å ha vært på en modellflyplass, eller fløyet selv, tok Erling Sand turen til Kråkstad av nysgjerrighet. Han tok en serie flotte fotografier fra søndagen. Sand, som er en av landets ledende innen klassisk håndverksproduksjon av møbler og spesialtilpasning av innredninger, lot seg imponere over kvaliteten på flyene og ble fascinert av den presise flygingen. Det var interessant å forklare konkurranseprinsippene til en håndverker som Sand, fordi han umiddelbart forsto grunnprinsippene og kunne relatere dem til sitt eget fag. Mange piloter tror at F3A er noe mystisk, nesten religiøst og ugjennomtrengelig, mens det i virkeligheten handler om lett forståelig fysikk, geometri og tid.

Del dette:

Vingtor chat

Trist å høre at Tore har gått bort.

Det var en trist melding å få om Tore Tandberg. Han var den som fikk jaget meg et trinn videre fra å holde på med mine kjedelige og skjelden helt feilfrie landingsrunder til å prøve loop og roll. Et hjertelig, optimistisk og tvers igjennom hyggelig klubbmeneske.
Hvil i fred.

Veldig trist melding, han vil bli savnet av alle!

Takk for fin hilsen fra Østløkka International 🙂

Hei igjen.
En liten koronaraport fra Kroer.
Var i går morges oppe på Østløkka International på gården og prøvde min Art Hpbby Alpha EV 1 m motorglider. Etter 7 flighter er flyet fortsatt flydyktig og pilote er ved godt mot. Som Tor J sa til meg:det er krevend og nervøst. Jeg var helt alene.
Østløkka International er nå brukbar til forpakteren setter harva i jorda.
God isolasjon alle pilotvenner.

Maks 500 bokstaver/tall
magnifiercrosschevron-downmenu-circlecross-circle